Grønn menighet eller Miljøfyrtårn?

Konseptet rundt plakaten "Vår grønne menighet" ble utviklet for over 10 år siden i et samarbeid mellom Grønn Hverdag i Stavanger og KUI (Kirkenes nord/ sør-informasjon). Sertifiseringsordningen "Miljøfyrtårn" ble utviklet opprinnelig i Kristiansand som en alternativ sertifiseringsordning for små og mellomstore bedrifter og virksomheter. Vi tror at begge ordninger er relvant for bruk i kirken, kannskje med forskjellige aktører...

Forskjeller i ordning:
Å arbeide med å bli og være en grønn menighet er hele tiden menighetens eget ansvar. Det er først og fremst starten på en prosess hvor man arbeider med menighetens kunnskaper, holdninger og handlinger i forhold til miljø, forbruks- og rettferdsutfordringene. Man får et diplom og er del av et nasjonalt nettverk hvor en kan få tips og inspirasjon til arbeidet, men det er i første rekke opp til en selv hvordan dette settes ut i livet. Ordningen er gratis.

Miljøfyrtårn er et offentlig sertifikat, forutsetter en ekstern veileder under sertifiseringsprosessen og krever "tredjeparts-sertifisering", dvs. at en uavhengig "dommer", eller sertifisør, godkjenner arbeidet. Det må leveres en årlig miljørapport og det kreves en resertifisering etter tre år. Denne sertifiseringen er ikke dyr, men koster noe. Alle offentlige virksomheter med personal- og økonomiansvar og for eksempel drift av bygninger og kirkegårder (dvs. de kirkelige fellesråd) bør vurdere denne ordningen. Her bruker man samme verktøy som andre sammenlignbare virksomheter (bedrifter, skoler, kommuner, osv.). I øyeblikket eksisterer det både "bransjekrav" for menighet og for kirkelig fellesråd, men vi er i samtaler med Stiftelsen Miljøfyrtårn hvordan vi kan samkjøre arbeidet med grønne menigheter og kiljøfyrtårn bedre i framtiden. Kanskje vil det for Den norske kirkes del være best at grønne menigheter jobber for at deres fellesråd blir miljøfyrtårn, og at miljøfyrtårn-fellesråd jobber for at alle deres menigheter blir "grønne". For andre kirkesamfunn kan dette se annerledes ut.

Forskjeller i fokus:
For de kirkelige instansene som har personalansvar og ansvar for praktisk drift av bygg, anlegg og maskiner vil det være en fordel å arbeide med å bli Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårnordningen er bygget på HMS-krav og legger opp til et samarbeid med kommunen. Dette kan også være en fin inngangsport til deltakelse i utarbeidelse av kommunale klimaplaner og arbeidet med Fairtrade-kommuner som kirker flere steder i landet allerede er spydspisser for.

Mens Miljøfyrtårn i hovedsak fokuserer på egen drift, rommer konseptet Grønn menighet også arbeid med temaene miljø, forbruk og rettferd i gudstjenesteliv, i barne- og ungdomsarbeid, som nasjonale kirker, og som en del av det offentlige rom.

Begge verktøy anbefales - vurder hos dere hva dere har bruk for og hva dere tenker kan sette igang en god prosess hos dere! På sikt synes vi det ideelle vil være at alle landets menigheter er grønne menigheter. Disse jobber også med at deres ansvarlige forvaltningsenheter (hovedkontor, kirkelige fellesråd, bispedømmerådene) blir miljøfyrtårnsertifisert - og vice versa!